Dagen er kommet

Så satt jeg her da...og venter på mannen som kan flytte fjell, altså megleren. Han ringte meg tidligere idag, jeg var på jobb så jeg kunne ikke ta telefonen. Han la igjen beskjed om at jeg måtte ringe tilbake så fort jeg fikk anledning. 

Optimisten i meg trodde han allerede hadde en kjøper på hånda... Er det ikke herlig med optimistiske mennesker? Verste er, er jo at jeg ikke blir skuffa når det ikke er som jeg håper og tror. Jeg bare tenker at jaja, da kommer det sikkert mange på visning. Han hadde jo hatt to visninger i går, og da kom det ingen. Jeg tolker det som at de venter til idag, for alle vil se denne. 

 Jeg må ut mens han selger. Jeg som er selger selv, kunne gjerne vært her. Jeg vet jo hva jeg må fremheve, her er det ingen skavanker. Det lille som har skjedd de to årene leiligheten har eksistert har  vi ordnet opp i. De kan til og med få med seg sovesofaen og spisestua hvis de slenger på noen lapper ekstra. 

Jeg må finne en plass og bo selv, og har tenkt å gå på en visning imorgen, jeg tror det er da den skal vises frem, må kanskje sjekke? Har lagt det inn på kalenderen på iPaden, er ikke de så tekniske at de sier fra om sånt? 

Og så trenger jeg hjelp...jeg får nemlig ikke til å legge meg til som følger..kun 1.. Og jeg har lyst å se om noen vil følge meg, og det får jeg heller ikke til...H J E L P!!!

Neste fredag skal jeg gjøre noe litt skummelt. Jeg skal snakke foran kanskje 100 mennesker... Jeg har blitt spurt om jeg kunne tenke å fortelle andre hvordan jeg har utviklet meg som menneske det siste året. Syns du jeg er gal? Jeg sa ja, og sa samtidig at jeg ikke aner hva jeg skal si. 

Nå vet jeg det, og har det klart. Skrev det i går kveld da jeg hadde lagt meg. 

Jeg har fått så mye støtte, omsorg og hjelp, at å gi noe tilbake er veldig viktig for meg.

Nei, nå må jeg røyke litt for Mannen kommer 😉

Kryss alt dere har, dere skal nok bli informert.

Klem fra meg