søndag 31. januar 2016

Glede

Nå har jeg virkelig ro i sjela. Herlig! 
Jeg flytter siste uka i mars, passer perfekt, er jo påska da, så trenger ikke ta fri fra jobb, pluss at vi har god tid til å vaske oss ut av leiligheten. 
Var og så på den jeg skal leie i går, og ble såå glad. Den er kjempekoselig og kjempefin, og det beste er jo at jeg kjenner disse flotte menneskene jeg er så heldig å få leie av. 

Her er fruen i huset, og Hege heter hun. Hege og jeg har kjent hverandre siden vi var ca14. Vi sang i kor sammen i mange år. Jeg var litt misunnelig på henne, for hun var solist, jeg var "bare" en alt. For dere som ikke vet hva en alt er, så får dere Google, hehe..
Jeg blir nærmeste nabo til sønnen min, Stian. Det blir så koselig! 
Her er kjøkkenet 

Og her er stua


Jeg tror jeg får plass til spisestua mi her. Skal spør om jeg kan få målene.
Jeg kan bo der så lenge jeg vil, og det er så digg å tenke på. Slippe det stresset med å kjøpe, pluss at leia er så billig, at jeg jeg kan leve, ikke bare bo. DIGG, igjen.

Jeg er så lettet og glad at jeg føler jeg kan fly, hehe.
Og så syns jeg at jeg fortjener dette, etter alt det vonde og vanskelige jeg har gått gjennom. Det har jeg lov å si!!

Ha en superduper dag alle sammen
Klem fra meg




lørdag 30. januar 2016

Søvnløs, igjen

Klokka er snart 02 og får ikke sove...igjen.
Begynne å bli lei av disse nettene...blir jo bare til at jeg ligger og grubler, og alle (tror jeg) vet hvordan tankene snur fort fra glade, positive, til ikke fullt så glade, negative tanker på nettene. Jeg er ekspert på det der..
Dette skal ikke bli en sånn negativ blogg, det jeg er full av selvmedlidenhet, det gidder jeg ikke..ferdig med den slags!
Jeg digger han derre Per Fugelli..full av flotte ordning kan ta med oss gjennom dagene 

Så dere på Hver gang vi møtes idag? Admiral P sin tur..jeg var ikke særlig gira på å se akkurat han...så ble det jo sesongens beste! 
Jeg smilte gjennom hele programmet, ble helt sår i smilemusklene 😃😃
Og jammen kom det noenåtyve tårer også. Skylder på alderen, tårene kommer lettere da..

Det hjalp å skrive...Ole Lukkøye banker visst på døra her...
Natta folkens som fremdeles er våkne, godmorgen til dere som våkner etterhvert

Grip dagen!
Klem

torsdag 28. januar 2016

Å ha tro på seg selv

Skulle du ikke ønske at du var full av selvtillit, mot, styrke og håp?
Av og til har jeg det sånn, mer nå enn før heldigvis. Jeg vet nå at jeg klarer det meste, bare jeg lar være å høre på den stemmen i hodet som motsier meg. 
Men magefølelsen, den er det jeg som svikter. Åsså magefølelsen, som bestandig har rett.
Jeg har bestemt meg for ikke å svikte den mer. 
Av og til lytter jeg lenge til den, i håp om at den ekle følelsen skal forsvinne, spesielt hvis det er noe jeg egentlig har veldig lyst til, men som magefølelsen min sier nei til, ikke gjør det. Eller når den sier at noe er galt, dette stemmer ikke. Da lytter jeg, endelig, etter å ha protestert mot den i mange år. Og når noen lyver til meg. Da smeller det til i magen tvert, registrerer det, og VET at nå ble jeg løyet til. Stort sett lar jeg det passere, registrerer det bare, og lagrer det. 

Må si dette har ikke blitt den bloggen jeg trodde det skulle bli. Så for meg noe alla den gamle.
Jeg har vel blitt eldre, hehe. Ikke kjedelig, bare eldre. Med litt mer livserfaring, mye kunne jeg godt klart meg uten, men hvordan hadde jeg vært da?
Noen sier det er en mening med alt.
Er du enig?

Ha en fin fredag


onsdag 27. januar 2016

Fremtiden

Det er godt vi ikke vet hva som skal skje, selv om jeg gjerne skulle hatt ei krystallkule innimellom..
Det stresser meg ikke å ikke vite hvor jeg havner til slutt, men jeg skulle gjerne visst det allikevel. Leiligheten jeg falt pladask for, ble det budrunde på, så jeg trakk meg fra den. Jeg vil bo, ikke bare leve.
Noe sånn som dette ser jeg for meg at det skal bli, bortsett fra det rødvinsglasset ;-)
Peis kunne jeg godt tenke meg, men ikke et "must". Elsker ei god bok. Før så du meg knapt uten, nå kan jeg ikke huske hvilken bok jeg leste sist. Jeg elsker krim, helst en som er så skummel at jeg knapt tør å lese på senga. Hvilken bok er det, tenker du da? Jeffrey Deaver's Knokkelsamleren. Det var på slutten av 90-tallet. Jeg leste den, men glemmer den aldri. Skummel! Dritbra! 
Jeg har noen favorittforfattere.
Marian Keyes f.eks. Har lest alle av henne som er på norsk. Favoritten er den som heter Rachels ferie. Den har jeg lest 2 ganger. Første ganga da den kom ut her i landet, da lo jeg høyt flere ganger. Andre ganga jeg leste den, var for etpar år siden. Da lo jeg ikke, jeg leste den med nye øyne. Anbefales!!! 

Og så er det jo Cecilia Ahern. Det er hun som har skrevet PS Jeg elsker deg. Sett filmen men ikke lest boka? Glem filmen, les boka!

Ha en flott dag alle sammen, jeg skal pleie meg selv
Klem til alle som vil ha 

søndag 24. januar 2016

Følelser

Det er utrolig mange forskjellige følelser man skal gå å kjenne på. Det er ikke bare lykke eller tristhet. De er vel de letteste å identifisere, ihvertfall er det sånn for meg.
I fjor, da jeg hadde det som verst, kjente jeg mest på ensomhet, tomhet og lite glede. Hadde ingen livsglede, og kunne ikke skjønne hvordan jeg skulle komme meg ut av det.
Jeg gikk da i en samtalegruppe, og de som hjalp oss der, så at jeg trengte mer individuell hjelp, så de fikk meg til psykiateren som jobber på bygget, og jeg hadde en god, men kort samtale med han.
Han tok en test på meg, en depresjonstest, for å si det enkelt. Og ut fra de svarene jeg kunne gi da, gjorde at han sendte henvisning til psykolog. 
Jeg kunne da ikke skjønne at det skulle hjelpe, men hadde hverken kraft eller mot til å si noe, jeg bare jattet med. 
Aller mest ville jeg være alene, låst innen mitt eget hode, og la tankene fly. Og jeg regnet heller ikke med at jeg "kvalifiserte" meg til å få hjelp. Jeg var da ikke så viktig....mente jeg da. 
Det tok ikke lang tid, kun to uker, så fikk jeg brev i posten, og hadde fått time uka etter. Jøss, stod det så ille til? 
Jeg er en utålmodig person, vil at alt skal løses kjapt, helst igår... Men så kom jeg til denne psykologen da, og da ble det flere tester. Og jeg ble diagnostisert som moderat deprimert. Når jeg hadde det så tøft som jeg hadde det, med moderat depresjon, hvordan må ikke de med enda sterkere depresjon ha det? 
Jeg fikk en oppgave, jeg skulle lage en arbeidsliste. Jeg måtte skrive ned en ting jeg skulle gjøre hver dag...EN ting.. Og jeg klarte det ikke. Å lage den lista. Noe så enkelt, noe så vanskelig..

Med tida kjente jeg at jeg ble bedre, dagene ble lysere, jeg lo, til og med hjertelig. Jeg begynte å kjenne håp igjen, glede, til og med glede over livet. Jeg var verdt noe, jeg var verdt å ha mennesker rundt meg som er glad i meg og som behandler meg med respekt. 
Og jeg har ei god venninne som kom og dro meg med ut på tur. Det var fysisk vondt å gå ut, men hun hjalp meg veldig, ga seg ikke. Er utrolig takknemlig for det idag. Jeg vet hun stikker nesa si inn her av og til, så hun skjønner nok hvem jeg mener, uten å nevne navn ;-)

Jeg må være ærlig å si jeg er ikke glad for å ha vært nede i kjelleren, men jeg håper og tror den erfaringen har gjort meg til et litt bedre menneske med mer forståelse for andre som livet ikke går på skinner for. 
Jeg er ikke like dømmende, noe jeg desverre hadde en liten tendens til å gjøre. Nå prøver jeg i det minste å se forbi det ytre.
Som Petter uteligger. Jeg sammenligner meg absolutt ikke med han, jeg hadde aldri klart det han klarte. Men jeg mener at vi alle har noe å lære av det programmet. Det koster ikke noe å være snill, gi et smil og en klem.
Ha en riktig fin søndagskveld


tirsdag 19. januar 2016

Jeg kjenner ei jente...

Hun er vakker, både inni og utenpå.
Men hun sliter seg ut, psykisk og fysisk. 
Og det er vondt å se på, fordi jeg kjenner meg sånn igjen.. 
Der hun er nå, har jeg vært. 
Og jeg håper jeg aldri kommer dit igjen. Men gjør jeg det, så vet jeg hvem jeg skal snakke med, hva jeg må gjøre, for å kommer over vannskorpa igjen.
Jeg håper jeg kan hjelp hun over kneika. Fordi hun fortjener kun det beste! Hun fortjener å ha sjelefred. Hun fortjener kjærlighet!


fredag 15. januar 2016

Undrenes tid er ikke forbi

Jeg måtte bli 50 år, 2 mnd og 20 dager før jeg fikk lov å kalle meg voksenl. Varute med jobb i går, og ble servert vin! Vin!! 
Alle vet jeg ikke liker vin..men høflig som jeg er måtte jeg smake, og var forberedt på å ikke like det, for alle viner smaker gjær, sånn er det bare.
Jeg vil så gjerne like det, for det ser så godt ut..
Så smakte jeg da...og nam!! 
Denne her...nydelig! 
Jeg hadde ett glass, og jeg drakk opp.
Flere enn meg som fikk sjokk, hehe.
Så jeg fikk lov å kalle meg voksen..
Ikke spør hvordan den smakte, om den var fruktig eller no sånt, den smakte godt, ferdig med den saken.

Ha en fin dag og klem fra meg

Jeg klarte det :-)

Du kan tro jeg var spent og berøves før jeg skulle i "ilden". Pumpa slo hardt, og smilet var en tanke stivt, hehe..

Men så ble det min tur da, ble introdusert så pent at man skulle tro kongen sjøl satt der..
Trakk pusten og begynte;
Hei, jeg heter Frøydis
Og fikk et rungende "hei Frøydis" tilbake. 
Så kom den berømte klumpen og 10 tårer ca. Men da det var over, fikk jeg stor applaus og mange klemmer, klemmer fra folk jeg aldri har sett før og sikkert ikke kommer til å se igjen...
Kjente det var riktig å gjøre det, etterpå, da det var over...

Da jeg kom ut, stod det en mann jeg har lært å kjenne på få måneder, og jeg ble så glad for å se han og sa jeg ikke hadde sett at han var der.
Da så jeg det, alvoret i ansiktet. Noe hadde skjedd.
Han hadde funnet kona si død i sengen i går. Han skulle inn og si ha det og gi henne en klem før han gikk på jobb, noe han gjør hver dag.
Nå er hun ikke mer...mine tanker går det deg, min venn.


torsdag 14. januar 2016

Søvnløs...

En av de nettene igjen, jeg får ikke sove. Det er typisk når jeg har mye som surrer rundt i hodet.
Først og fremst i morgen, når jeg skal snakke foran så mange mennesker. Har holdt noen taler i mitt liv, men dette blir så personlig. Veldig personlig. 
Og noen av de som kommer til å være der, vet jeg ikke om jeg ønsker skal være der, og de jeg hadde trengt å ha der, kan ikke komme..men så vet jeg at mange av de jeg ønsker og trenger, kommer til å være der...forvirra? Følg med i neste episode...
Begynner jeg å grine, javel så gjør jeg det, så lenge jeg klarer å hente meg inn igjen. 

Tror jeg har bestemt meg angående hvor jeg skal bo. Hun venninna mi som tilbød meg å leie av de, for en slikk og ingenting. Jeg tror jeg havner der periode, så jeg ikke hopper på det første og beste, selv om jeg har sykt lyst på den jeg har sett på, 2 ganger.. Men det har ikke kommet bud på den ennå...folk sitter vel på gjerdet. Er uansett skikkelig glad for at vi fikk solgt så fort. 
Nå er det bare å få unna oppgjøret.



Avslutter med dette diktet, jeg syns det er flott, og det sier mye...
Ha en riktig god natt og klem fra meg

Hadde jeg hatt en mann....

......så hadde han fått fiskestanga hver eneste dag! OG telt....
Dagens påstand 😂😂

onsdag 13. januar 2016

Lettet...og litt urolig

Ja, så gikk det så bra som det kunne. Vi fikk solgt i dag. Tror vi har vært skikkelig heldige som fikk solgt så fort, med tanke på hvordan det er med økonomien til folk der ute, mister jobber over alt. 
Vi måtte gå ned i pris, men det forventet vi jo, og kan jo nå si at det var vi som "slo i bordet" med prisantydningen, megler mente 100.000 mindre...han hadde rett, vi var smarte...kan vi ikke si vi deler på suksessen?? 

Nå må jeg finne meg en plass...vel, i hodet mitt har jeg funnet den, men hjelp...

Jeg er så heldig at jeg har jo fått tilbud om å leie leilighet, så jeg slipper jo å stresse, heldigvis.
De som har kjøpt, overtar 1.april. Må si jeg gleder meg fryktelig nå. 
Syns jeg fortjener litt medgang nå, hatt nok motstand for en stund...
Så tenker jeg at hadde jeg ikke opplevd alt jeg har, så hadde jeg ikke vært den jeg er i dag...

God natt 

mandag 11. januar 2016

Moroa har startet

Det har kommet inn bud.. I går kveld. 
Skal snakke med megleren før jeg går på jobb, så nå er det ihvertfall spennende. Vi er jo heldige, tross alt. Det er jo bare en uke siden visning. 

Har du nyttårsforsett da? Jeg tror ikke noe på de, av den enkle grunn at jeg aldri har klart noen av de. I mange år skulle jeg slutte å røyke. Det holdt jo til ca en halv time inn i det nye året. Så heiv jeg meg på " få sommerkroppen". Da ble jeg fryktelig sugen på alt som man legger på seg av, så datt av den også.

Fant ut at jeg har jo kropp hele året, og den har jeg jobbet fælt for å få, hvorfor miste den liksom? Noen sliter med å legge på seg, andre slanker seg hele livet...noe så trist, tenker jeg da. Nei, lev nå, vi har bare dette livet, som vi vet om. Nyt det! 
Vi har alle tunge dager, ihvertfall hvis vi er ærlige. Det blir mer og mer åpenhet rundt psykisk helse heldigvis. 
Hva gjør deg glad? Ikke nødvendigvis lykkelig, men glad? 

Ha en flott dag og klem fra meg

søndag 10. januar 2016

Spent i hele meg

Den private visningen gikk veldig bra. Det skulle jo kommet to, men kun det ene paret kom, men de var   veldig interesserte og hadde mange spørsmål. De skal kjøpe sitt første hjem, og klarte kjole sin begeistring :-)
Så jeg er spent nå, kommer de til å legge inn bud, noe de sa de ville gjøre? Prøver å ikke tenke så mye på det, men merker jo at tankene mine stadig vekk vandrer. Jeg venter ingenting før tirsdag, bare for ikke å vente hele mandagen på telefon fra megleren. 
Jeg skal se på den leiligheten jeg falt for idag kl.12. 
Var i banken og snakket med min kontakt der, som også er ei god venninne. Og hun kunne berolige meg med at jeg får lån så sant vi får solgt. Tilbød meg også å låne deres leilighet frem til jeg finner noe, så bolig har jeg :-)

Nei, jeg må vel begynne å stelle meg, tar tid i min alder ;-). Må bare få steika i ovnen snart, skikkelig søndagsmiddag for en gangs skyld 

Ha en strålende dag og klem fra meg 

lørdag 9. januar 2016

Klar!

Idag kommer de som var på fellesvisningen. De vil se den i dagslys. Skjønner jeg godt, jeg skal se på den jeg var og så på, i morgen kl.12. Det gikk fryktelig fort da jeg var der sist, jeg måtte så fryktelig tisse, så jeg måtte løpe, hehe. Kunne jo ikke spør om jeg fikk låne doen der, liksom...
I går etter jobb var jeg ute med ei venninne, ei av de det kan gå år mellom hver gang, og kan ikke huske sist vi var sammen. Men det er jo ikke noe problem når skravla går i ett. Det var nesten så vi glemte å spise.
Her er hun, og Sissel heter hun. Ja, jeg fikk lov å bruke bildet! 
Sissel har jeg kjent siden jeg var 13-14 år. Vi sang i kor sammen, og etterhvert da hun fikk barn, passet jeg de mens hun var på jobb. I den tida jobbet hun på lensmannskontoret i Vennesla, noe jeg syns var utrolig kult. Jeg har alltid vært fan av politiuniformer, av en eller annen grunn.. Nå satt hun på et kontor da, og hadde ikke uniform, men kult var det.
Sissel var den som nappa brynene mine for aller første gang, og jeg husker ennå å vondt jeg syns det var, og det gikk mange år før jeg gjorde det igjen 😂
Så startet hun for seg selv, et firma som organiserte turer for forretningsfolk og oss andre dødelige. Det firmaet går så det suser, og jeg syns det er kjempemoro at hun har fått det til! Hun har vært med på "min reise" gjennom livet, selv om vi ikke har hatt så mye kontakt, så vet vi at vi er bare en telefon unna. Det er ekte vennskap det. Vi planlegger at jeg skal være med henne til Tunisia...en eller annen gang, men at det skjer, det er jeg ikke i tvil om. 

Tilbake til den visninga...jeg tror ikke det har vært så lite hybelkaniner i denne leiligheten siden vi la den ut for salg. Og filla sklir over bord og benker som det aldri har gjort før. Litt godt å ha det rent da..
Håper virkelig de er like interessert etter at de har sett den igjen...tenk om det blir budrunde? Det hadde vært noe det. Optimisten i meg vokser for hvert ord jeg skriver.. Dere får sende alle gode vinner og tanker til meg. 
Tror det går bra jeg!

Ha en fin lørdag og klem fra meg

onsdag 6. januar 2016

Torsdag allerede?

Sånn ca hver mandag så skal jeg begynne et nytt og bedre liv. Tenker jeg. Det blir med tanken...
Dro frem vekta, bare for å se om den virket, og det gjorde den. Det var en øvelse, altså knekk i knærne. 
Men jeg ga meg ikke. Neste øvelse, legge med ned på sofaen, med bøyde knær mens jeg tok meg for med armene. Det gir styrke i overarmene! 
Gjør mange øvelser gjennom dagen, skjønner du, og det gir resultater! I stedet for sånn trapp du skal gå opp og ned på, har jeg løsningen for deg som ikke har råd til en sånn dyr sak. Ta en stol, stå på den og bytt ei lyspære, da har du plutselig fått dratt ut litt av de musklene bak på lårene, leggene blir sterkere, for du løfter jo kroppen! Tenk på hver gang du løfter et glass eller en kopp kaffe...veier jo noe det også, og ikke blir du varm heller...hvis ikke det er sommeren da, anbefaler da å løfte det glasset innendørs, ellers svetter du unødvendig, 


Som du skjønner, så trener jeg ikke mer enn nødvendig.. Går og står hele dagen på jobb,blir sterk nok av det ;-)

Hadde håpet å få med meg reportasjen med Petter uteligger på god morgen Norge, men da er fuglen fløyet..
Ha en strålende dag, med eller uten trening! 
Klem fra meg







Oppdatering :-)

Flere har spurt hvordan det gikk på visningen i går. Jeg kan med lykke fortelle at det kom to stykker, og begge satte seg på lista. OG de kommer tilbake til lørdag for å se den i dagslys. Megler sier dette er bra. Og jeg (vi) er fornøyde.

Jeg har vært på visning selv idag, og off....jeg falt jo pladask.. Vil snakke med banken i morgen, så får vi se....totalt renovert, alt nytt!
Jeg er mer enn klar til å bo alene ;-)

Kjedelig og kort innlegg dette, men kommet sterkere tilbake!

Ha en fin kveld folkens og klem fra meg

tirsdag 5. januar 2016

Dagen er kommet

Så satt jeg her da...og venter på mannen som kan flytte fjell, altså megleren. Han ringte meg tidligere idag, jeg var på jobb så jeg kunne ikke ta telefonen. Han la igjen beskjed om at jeg måtte ringe tilbake så fort jeg fikk anledning. 
Optimisten i meg trodde han allerede hadde en kjøper på hånda... Er det ikke herlig med optimistiske mennesker? Verste er, er jo at jeg ikke blir skuffa når det ikke er som jeg håper og tror. Jeg bare tenker at jaja, da kommer det sikkert mange på visning. Han hadde jo hatt to visninger i går, og da kom det ingen. Jeg tolker det som at de venter til idag, for alle vil se denne. 
 Jeg må ut mens han selger. Jeg som er selger selv, kunne gjerne vært her. Jeg vet jo hva jeg må fremheve, her er det ingen skavanker. Det lille som har skjedd de to årene leiligheten har eksistert har  vi ordnet opp i. De kan til og med få med seg sovesofaen og spisestua hvis de slenger på noen lapper ekstra. 

Jeg må finne en plass og bo selv, og har tenkt å gå på en visning imorgen, jeg tror det er da den skal vises frem, må kanskje sjekke? Har lagt det inn på kalenderen på iPaden, er ikke de så tekniske at de sier fra om sånt? 
Og så trenger jeg hjelp...jeg får nemlig ikke til å legge meg til som følger..kun 1.. Og jeg har lyst å se om noen vil følge meg, og det får jeg heller ikke til...H J E L P!!!

Neste fredag skal jeg gjøre noe litt skummelt. Jeg skal snakke foran kanskje 100 mennesker... Jeg har blitt spurt om jeg kunne tenke å fortelle andre hvordan jeg har utviklet meg som menneske det siste året. Syns du jeg er gal? Jeg sa ja, og sa samtidig at jeg ikke aner hva jeg skal si. 
Nå vet jeg det, og har det klart. Skrev det i går kveld da jeg hadde lagt meg. 
Jeg har fått så mye støtte, omsorg og hjelp, at å gi noe tilbake er veldig viktig for meg.

Nei, nå må jeg røyke litt for Mannen kommer 😉
Kryss alt dere har, dere skal nok bli informert.
Klem fra meg

søndag 3. januar 2016

God morgen

Mandag, og en liten tur på jobb. Skal på et møte som jeg må få med meg. Jeg tar resten av dagen fri, for jeg må hjem og vaske litt... Imorgen er det visning på leiligheten, så vi må jo få det rent ihvertfall. Glad jeg var så nøye sist, før fotografen kom, så det går fort idag Og hun jeg deler boligen med gjør jo noe mens jeg er borte.

Faktisk så er jeg ikke så nervøs for om vi får solgt, den blir jo solgt, men kanskje det tar litt tid? Jeg tror den blir solgt før det har gått 1mnd. Optimisten lenge leve 😃
Liver er fullt av katastrofer som aldr kommer til å skje, var det et klokt hode som sa til meg for noen år siden...vel, nå har jeg fått noen smeller gjennom livet, kan vel ikke kalle de katastrofer, men det har vært fryktelig tøft til tider. Og noen sier vi ikke får mer enn vi tåler,,  hvor mye skal vi tåle da, før vi ikke orker mer?  Noen tåler mer enn andre, klarer fint å skyve det bort, under teppet. Det klarte jeg også, helt  til kroppen sa stopp like før jul 2014. På bussen hjem fra jobb. Beina ville såvidt bære meg. Kom meg hjem på ren viljestyrke, siste rest av krefter ble brukt til de 200 meterne.
Jeg mer eller mindre kollapset på sofaen. Gråt og gråt, og trodde det bare var søvn jeg trengte. Jeg skulle jo på jobb neste dag.
Men neste dag gråt jeg like mye, bare fordi jeg tenkte jeg måtte på jobb. Jobben jeg stortrives i.
Det endte med sykemelding i 5 mnd. De 5 mnd brukte jeg til å bygge meg opp igjen, lærte å bli flinkere til å kjenne på følelsene mine, lærte at alle følelser var lov, og at min opplevelse av ting, var ekte nok for meg, det var jo tross alt MINE følelser, MIN opplevelse. Det ble slutt på å svare Jeg har det bra, når noen spurte meg; hvordan har du det.? De fleste rygget litt da jeg svarte at  faktisk så har jeg det ikke så bra i dag. Men mange reagerte fint også. Jeg fikk mange klemmer og gode ord på den tida, det gjør jeg fortsatt.

Jeg har det godt nå, dagene mine er stort sett veldig bra. Noen "slag i trynet" har jeg fått men jeg tror på karma, så jeg får håpe og tro at det ordner seg, dette slager også.

Ønsker at akkurat du får en flott dag! Jeg må gjøre meg klar for ukas første arbeidsdag
Klem fra Frøydis

lørdag 2. januar 2016

Takknemlig

Tusen takk alle sammen!
Jeg er overveldet og helt rørt over alle de fine hilsnene og tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg. Setter stor pris på det! Jeg vil bare poengtere at jeg er hverken sint, sur eller bitter over det jeg har opplevd i mitt 50 år lange (korte) liv. 
Jeg fikk en nydelig SMS av ei god venninne, og jeg har lyst å dele med dere noe av hva hun skrev, uten å ha spurt om lov, men det er jo kun jeg som vet hvem hun er 😉
" så flink du er til å ordlegge deg, selv om mye av det du skreiv er feil. DU har nemlig ikke feila i alle dine samboerskap, du har fått erfaringer, det er det du har. Du har ikke feila med å prøve å beholde familiefreden og skåne guttene. Du har gjort det i beste mening. For å komme noen vei i livet må man prøve og feile litt. " 
Jeg syns det var så fint sagt. Så tusen takk til deg som sendte det til meg ❤️

Ingen er perfekte, alle trør feil i løpet av livet. Jeg håper jeg kan nå frem til minst en som sliter, gi håp og tro på at livet er bra, det er lov å be om hjelp, det er lov å vise seg "svak". Jeg tror at vi alle har en indre styrke, selv når det er som mørkest så finnes det håp, det er lov å si at du faktisk har en dårlig dag. Det er en styrke å be om hjelp. 

Jeg er evig takknemlig for de flotte sønnene jeg har fått, og er så stolt over at de begge har fått en utdannelse og har jobb. 
Jeg er takknemlig for de herlige søstrene mine, at de ikke har gitt meg opp. Da jeg kom ut av skapet, var de der og holdt vingene sine rundt meg og forsikret meg om at jeg er søstera deres, samme hvem jeg ble glad i. Og det viste seg jo at det ikke var så stort sjokk da det kom til stykke 😂
Og vennene mine, jeg har ikke så mange jeg kaller venner, men de jeg har, er verdens beste. Vi trenger ikke treffes flere ganger i måneden, to gode venninner jeg har hatt i oppimot 25 år treffer jeg kanskje to ganger i året, og så er det som om vi var sammen forrige uke. Ei god venninne som jeg ble kjent med da jeg bodde i Houston kan det gå år mellom hver gang, men venn, ja det er hun!! Tone, I love you❤️
Jeg kan ikke nevne alle med navn, dere vet hvem dere er.

Noen vil kanskje mene jeg er for privat...ja kanskje jeg er det, men det er mitt valg, jeg står inne for alt jeg deler, mye forblir mitt. 

Jeg kunne skrevet så mye mer, men nå er jeg sulten etter en lang dag på jobb...
Takk for at du brukte tiden din på å lese dette også

Klem fra Frøydis 

fredag 1. januar 2016

Litt om meg

Nå er det så  lenge siden at jeg har problemer med å komme i gang. Hvordan bloggen blir og hva jeg skal skrive, har jeg ikke klart å finne ut av. Blir det noe lignende jeg har gjort før, eller mer seriøst? Lett blanding kanskje. 
Jeg er jo en ganske åpen person, så jeg begynner med å fortelle litt om hva som har skjedd siden sist.
Det mange av dere kanskje ikke vet, er at jeg traff hun jeg trodde jeg skulle leve livet mitt sammen med. Jeg har jo skjønt siden jeg var 9 år at jeg ikke var som alle andre jenter, at jeg liker jenter best. Men siden slikt ikke var akseptert i hjembygda mi, og slett ikke av mine foreldre, og da spesielt min mor, la jeg lokk på det, og giftet meg med han som ble far til mine herlige gutter. Ble skilt fra han da ungene var 3 og 5 år, og tenkte mye på at nå, nå kunne jeg være den jeg egentlig er. Men jeg var ikke trygg nok på meg selv, var redd for alles redaksjoner og ikke minst ville jeg ikke utsette barna for eventuell baksnakking og sladder. 
Så traff jeg jo han jeg har brukt mye i min forrige blogg. Han var og er, verdens snilleste mann, og jeg fortalte tidlig at jeg likte jenter. Det ble ikke godt mottatt, så jeg valgte igjen å legge lokk på følelsene mine, og vi giftet oss i 1993. Og vi hadde det bra, det var bare denne ene"lille" tingen..
Jeg tenkte mer og mer på at jeg ikke klarte mer, å ikke være den jeg er, så de siste 2-3 årene var en grusom indre kamp. Skulle jeg skille meg nå igjen? For et forferdelig dårlig menneske jeg måtte være. Jeg hadde det trygt og godt økonomisk, ungene var veldig glad i han, det var jeg også, men ikke på den riktige måten...
Så, en vakker dag tidlig i mai i 2011 skulle jeg ut med ei venninne, og hun hadde med seg ei venninne....og da var det gjort. Det sa pang. 
Jeg ble redd, for jeg skjønte at nå var det ingen vei tilbake, jeg måtte " komme ut". Å fortelle det til ungene var det vanskeligste. Mistet jeg de, hadde jeg levd livet som før, alle andre kunne jeg takle å miste, men ikke de... Og så tok de det så fint, de var akkurat like glad i meg, det eneste som betydde noe for de, var at jeg hadde det godt. 
Så gjorde jeg feil nr1. Jeg flyttet rett inn til henne. Orker ikke, og vil ikke, komme inn på hva som har skjedd disse drøye 4 årene vi har vært et par, bortsett fra at det nå er slutt mellom oss...igjen har jeg feilet i et forhold. Jeg har mistet troen på at det finnes den rette for meg. Og det er greit, jeg har så absolutt ingen planer om å gå inn i noe nytt forhold, og i hvertfall ikke noe samboerforhold på denne dama!! 
Leiligheten skal selges, visning kommende tirsdag. Vi er under samme tak,  og det går veldig bra. Men jeg gleder meg til jeg har fått mitt eget, låse meg inn og bare være alene...
Familien min har vært utrolig støttende i denne prosessen, og det er jeg veldig takknemlig for ❤️

Det får holde for denne gang, nå må jeg se om jeg får til å legge dette ut på fjesboka 😂😂
Har ikke blitt mer teknisk siden sist 😉
Godt nytt år forresten, måtte 2016 bli et fint år uten dramatikk og elendighet 
Og takk for at du gadd å lese dette miserable innlegget 😂😂
Klem fra Frøydis