fredag 12. februar 2016

Bare for å gi lyd fra meg...

Fryktelig lenge siden jeg har blogga kjente jeg nå, helt sånn plutselig.
Tida flyr, og det nærmer seg flytting. Sier det igjen, jeg GLEDER meg, hehe. Til søndag kjører jeg opp med første lass. Det blir så greit, klapper nesten i pur glede, hehe.

Og her ser du logoen til arbeidsplassen min. Idag er det 2 år siden jeg begynte, og det har vært litt av en læringskurve. Jeg har lært vanvittig mye, og har vanvittig mye å lære ennå. Gøy er det, å kjenne på mestring. Jeg hadde vel aldri koplet ei lampe i hele mitt liv, det har man da elektrikere til...
Har blitt 100% flinkere til det nå, kan du si.. Jeg har montert krystall-lamper også. Første ganga var det for mange krystaller...trodde jeg.. Og de pølselabbene av noen fingre er ikke lette å ha kontroll på de heller. 
Jeg har lært mye om interiør, men det er absolutt ikke min sterkeste side, og det er jeg ikke redd for å innrømme heller. Jeg lytter og hermer etter kollegaene mine, og jammen meg får jeg det til innimellom...så hender det at jeg glemmer, men da får jeg en fin påminnelse. Det er veldig inspirerende å få tips, hjelp og råd, for jeg ER ikke flink til det. Jeg er flink til å selge klær, det er jo det jeg har jobbet mest med i min yrkeskarriere. Klær og sminke... Men vi blir jo aldri for gamle til å lære, er det noen som sier. 

Jeg fikk kake på jobb, brownies med krem!! Nam!! Selv om det var like før jeg skulle gå hjem og spise middag, spiste jeg to stykker. 
Var plass til middag også.
Og cola
Og ostepop.

Nå skal jeg se på Ellen-show. Den absolutt beste og morsomste dama jeg kan tenke meg. Hun er et flott og godt menneske. 
Drømmen min er å være i studio når det er opptak.
Så hvis du vil glede en halvgammel singel dame som er i sitt enåfemtiende år...
Du skal få en klem hvis du ordner det :-)

Snakkes

søndag 7. februar 2016

Drømmer...

Jeg drømmer så mye rart, og ikke alltid noe gøy noe.
Men det er jo mye man kan drømme om. Nå for tida, når jeg dagdrømmer, går det konstant på der jeg skal bo. Og nå nærmer det seg fort :-)))

De jeg skal leie av, er bare helt herlige, begge 2! 
Nå har det seg sånn at jeg har vært heldig med mye i denne prosessen. Først og fremst leiligheten. Den er delvis møblert, dvs jeg trenger bare å ta med meg vaskemaskin og spisestua av møbler. Og vaskemaskinen har jeg fått gratis, og den er bare 3 år gammel. Jeg forteller ikke dette for å skryte, jeg er bare så utrolig takknemlig. 
Og nå får jeg jammen meg lov å komme opp med saker og ting, lenge før jeg flytter inn!! 
Jeg vet det, jeg er heldig! 
Og alle søstrene mine stiller opp, de har tilhenger, så det vil ikke ta mange turene. 
Jeg har heller ikke så mye å pakke, mesteparten er jo ikke kommet ut av eskene fra forrige flytting. 
Endel kjøkkenutstyr bare, og klærne. De går i en søppelsekk eller 3..
Av pynteting så er det mest lysestaker, eller andre ting å tenne lys i. Jeg skal få det så koselig :-).
Søsteren min, Kari, er ekspert på interiør, så håper og tror hun vil hjelpe med det. Jeg er nemlig ikke flink på det området, jeg ser det er flott når det er ferdig, men ikke før. Kan jo ikke være flink i alt...

Så er det andre drømmer som ikke er noe gøye. Jeg har søvnparalyse, dvs at hjernen er våken, men ikke kroppen. Ofte har jeg kjent at noen legger seg ved siden av meg i senga, klemmer rundt leggen min, og en gang var det akkurat som om jeg ble kvelt. Og jeg klarer ikke å røre på meg! 
Hadde en episode natt til søndag, altså i går. Jeg var helt fastlåst i situasjonen, prøvde å gi lyd fra meg, så jeg kunne våkne skikkelig. Klarte det etter lang tid, men blir jo helt utslitt.
Tenk deg dette, du ligger i senga, helt alene, kun deg i rommet. Så kjenner du at madrassen synker fordi det kommer noen og legger seg der. 
Så kjenner du to hender som vandrer over kroppen din, kiler deg på halsen før de klemmer til...
Høres det festlig ut? 
Det er det ikke...skjer heldigvis ikke så ofte lenger, men en gang er nok.

Håper jeg får fred i natt!

mandag 1. februar 2016

Singel? Jeg?

Det er mange måter å se ting på, og det er mange måter å si ting på.
Som dere vet, er jeg jo på fjesboka, og der dukker det ofte opp fine bilder som gir meg inspirasjon til hva jeg skrive om. Så da lagrer jeg de til jeg skal bruke de. 
Sånn som dette;


Fint å være reservert tenker jeg. Og jeg kommer til å være reservert himla lenge!! 
Var på et møte i går, og der var det ei som sa akkurat det jeg tenker, nemlig at hun stoler ikke på folk lengre, er redd for å bli "lurt" igjen, hvis jeg kan bruke det uttrykket. Redd for å la folk komme for nær. Redd for å bli glad i noen igjen. 
Jeg har som sagt mistet troen på at kjærligheten fins for meg også. Og jeg som alltid har sagt at det finnes noen for alle der ute.
Nå tror jeg ikke det lengre. Og det er greit. Er ikke redd for å være alene, jeg vil heller være alene, og ha det godt. 
Jeg har venner som er glad i meg akkurat som jeg er, og det holder for meg. 
Jeg klarer meg fint uten kjærligheten fra en partner, men ikke uten kjærligheten jeg får fra vennene mine! 

Jeg skal klippe meg før jobb idag, og det trengs! Kanskje jeg mister noen gram? 
Vekta på badet er veldig nøyaktig, og snill... Den viser 7 kg mindre enn i sommer. Så nå er jeg akkurat passe stor :-)

Ha en fin dag, hva enn du skal og klem til du som vil ha