fredag 1. januar 2016

Litt om meg

Nå er det så  lenge siden at jeg har problemer med å komme i gang. Hvordan bloggen blir og hva jeg skal skrive, har jeg ikke klart å finne ut av. Blir det noe lignende jeg har gjort før, eller mer seriøst? Lett blanding kanskje. 
Jeg er jo en ganske åpen person, så jeg begynner med å fortelle litt om hva som har skjedd siden sist.
Det mange av dere kanskje ikke vet, er at jeg traff hun jeg trodde jeg skulle leve livet mitt sammen med. Jeg har jo skjønt siden jeg var 9 år at jeg ikke var som alle andre jenter, at jeg liker jenter best. Men siden slikt ikke var akseptert i hjembygda mi, og slett ikke av mine foreldre, og da spesielt min mor, la jeg lokk på det, og giftet meg med han som ble far til mine herlige gutter. Ble skilt fra han da ungene var 3 og 5 år, og tenkte mye på at nå, nå kunne jeg være den jeg egentlig er. Men jeg var ikke trygg nok på meg selv, var redd for alles redaksjoner og ikke minst ville jeg ikke utsette barna for eventuell baksnakking og sladder. 
Så traff jeg jo han jeg har brukt mye i min forrige blogg. Han var og er, verdens snilleste mann, og jeg fortalte tidlig at jeg likte jenter. Det ble ikke godt mottatt, så jeg valgte igjen å legge lokk på følelsene mine, og vi giftet oss i 1993. Og vi hadde det bra, det var bare denne ene"lille" tingen..
Jeg tenkte mer og mer på at jeg ikke klarte mer, å ikke være den jeg er, så de siste 2-3 årene var en grusom indre kamp. Skulle jeg skille meg nå igjen? For et forferdelig dårlig menneske jeg måtte være. Jeg hadde det trygt og godt økonomisk, ungene var veldig glad i han, det var jeg også, men ikke på den riktige måten...
Så, en vakker dag tidlig i mai i 2011 skulle jeg ut med ei venninne, og hun hadde med seg ei venninne....og da var det gjort. Det sa pang. 
Jeg ble redd, for jeg skjønte at nå var det ingen vei tilbake, jeg måtte " komme ut". Å fortelle det til ungene var det vanskeligste. Mistet jeg de, hadde jeg levd livet som før, alle andre kunne jeg takle å miste, men ikke de... Og så tok de det så fint, de var akkurat like glad i meg, det eneste som betydde noe for de, var at jeg hadde det godt. 
Så gjorde jeg feil nr1. Jeg flyttet rett inn til henne. Orker ikke, og vil ikke, komme inn på hva som har skjedd disse drøye 4 årene vi har vært et par, bortsett fra at det nå er slutt mellom oss...igjen har jeg feilet i et forhold. Jeg har mistet troen på at det finnes den rette for meg. Og det er greit, jeg har så absolutt ingen planer om å gå inn i noe nytt forhold, og i hvertfall ikke noe samboerforhold på denne dama!! 
Leiligheten skal selges, visning kommende tirsdag. Vi er under samme tak,  og det går veldig bra. Men jeg gleder meg til jeg har fått mitt eget, låse meg inn og bare være alene...
Familien min har vært utrolig støttende i denne prosessen, og det er jeg veldig takknemlig for ❤️

Det får holde for denne gang, nå må jeg se om jeg får til å legge dette ut på fjesboka 😂😂
Har ikke blitt mer teknisk siden sist 😉
Godt nytt år forresten, måtte 2016 bli et fint år uten dramatikk og elendighet 
Og takk for at du gadd å lese dette miserable innlegget 😂😂
Klem fra Frøydis 

6 kommentarer:

  1. Flott innlegg kjære lillesøster ❤️ Er vondt å tenke på hvordan du har slitt....
    Veldig glad i deg vettu ❤️
    Klem, Kari

    SvarSlett
  2. Nydelig innlegg. Tror å skrive, vil gjøre godt.
    Klem fra Guri.
    (Tror jeg må ordne meg en ny bruker, havfruen gjelder ikke lengre)

    SvarSlett
  3. Du er ei tøffa Frøydis, og jeg skjønner du har hatt noen tøffe tak.
    Håper du får starta på nytt dette året med egen låsbare "dør", men du får ha den på gløtt..en vet aldri hva året/framtida byr på:) Klemmmings

    SvarSlett
  4. All lykke til med salg og veien vidre, klart det finnes noe til deg å,
    Klem fra sylvia

    SvarSlett
  5. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  6. So, I close
    My eyes
    To old ends,
    And open
    My heart to
    New beginnings

    SvarSlett